Europeiske land utvidet koloniene for å skaffe råstoffer i industrien. Elektrisiteten kom i 1895. Mye ble forenklet pga dette. Kvinner over 30 år fikk stemmerett i 1913. Arbeiderne kjempet for politisk og sosial rettferdighet. Bilene startet å komme og det første flyet fløy i 1903. Kino og Feriereiser ble populært.


På begynnelsen av 1900-tallet hadde Norge gode forbindelser med Europa, samt verden for øvrig. Det var to stilarter som skulle dominere den norske arkitekturen tidlig på 1900 - tallet. Vi som nasjon lot oss inspirere av internasjonal arkitektur, men vi var også opptatt av å sette vårt eget særpreg. Den nasjonale identiteten sto sterkt i det norske folk. Vi var en ung nasjon, og hadde et stort behov for å fremheve vår identitet.

Art Nouveau, betyr ny kunst, eller Ny Tid (Frankrike) og jugendstilen, betyr ungdomsstil (Tyskland). Nasjonalisme i Norge, Unionsoppløsning i 1905. Gokstadskipet og Osebergskipet ble gravd ut og Norge fikk Drakestil Inspirert av norsk trearkitektur og Ornamentikk. Se stavkirker og Vikingeskip.
Systuenes forening ble stiftet i 1909 og Norges kjole-og draktsyerforbund i 1919.

Kjente malere:
Gustav Klimt. (Christian Krohg.) Edvard Munch. Theodor Kittelsen. Harriet Backer.

"1890-årene betegnes gjerne som" nyromantikken "i norsk litteratur og billedkunst. Nyromantikken var en reaksjon mot realismens Soken etter en objektiv sannhet. "--------- Troen på fremskrittet ble avløst av tvilen, og fremfor det allmenne Søkte mann nå det individuelle .--------" L 'art pour l'art "eller" kunsten for kunstens egen skyld "ble tidens slagord. (s.175, Marit Lange: «Harriet Backer", Gyldendal Norsk Forlag, 1995.

Kjente forfattere: Gullalderen i norsk litteratur.
Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910)
Henrik Ibsen (1828-1906)
Alexander Kielland (1849-1906)
Jonas Lie (1833-1908)
Sigrid Undset. (Kristin Lavransdatter, kom 1919-1921) (1882-1949)
Oskar Braaten. (Ungen, Den store barnedåpen.)
Amalie Skram. (Hellemyrsfolket. Constanse Ring.) (1846-1905)
Arne Garborg.
Herman Wildenvey. Dikter.
Nyromantikk.
Ungdomslitteratur:
Dikken Zwilgmeyer: Inger Johanne-bøkene. (Den første kom i 1890, innledet i Norge den moderne, ikke-moralistiske ungdomslitteraturen.)
L. M. Montgomery: Anne fra Bjørkely. (Finnes på dvd, gir et fint tidsbilde)
Kjente Skikkelser:
Sarah Bernhardt, skuespiller.
Dronning Maud.
«The Gibson Girl», tegninger av Charles Dana Gibson. Kvinneidealet i perioden.
Litteratur forslag:

Filmer som gjenspeiler denne tiden:
Moulin Rouge.
Et rom med utsikt.

Musikk:
Edvard Grieg.
Arkitektur:
Ålesund brant og ble bygd opp igjen i jugendstil. Riga har mange hus i denne stilen.
Annonser, plakater og etiketter med Typisk jugendstil.

Gullsmedene benyttet Steiner med farger. Opaler og halvedelstener. Litt kraftige ting med tidligere Inspirert av naturen. Georg Jensen fikk gjennombruddet sitt.
Gustav Gaudernack.
Thorolf Prydz.

Møbler: Drachmannbenk. Dragestoler og bord.

Glass: Tiffanylampene har Jugendstil.

                                                       Etter den britiske dronning Victorias død i 1901, skulle hennes sønn Edward VII  (ca.1901-1910) overta tronen. Edward VII var i motsetning til sin mor, en langt mer festglad og vågal utgave av det engelske kongehus. Edward VII( bilde til venstre) hadde stor sans for det overdådige, og datidens engelske menn og kvinner gikk inn det som ble kaldt Edvardiansk tid. Det var ikke bare klærne som var overdådige, men likeledes kvinnenes frisyrer. Kvinnene brukte hjelpemidler som rammer og annen type støtte for å bygge opp den ønskede høyden på frisyren. Bruk av løshår i form av fletter og krøller var heller ikke uvanlig. I tillegg ble de ferdige frisyrene pyntet med både fjær, aigrette og andre ornamenter.

 

Norges Dronning Maud, datter av Kong Edward VII og Dronning Alexandra av Storbritannia, skulle bli ett forbilde for mange norske kvinner tidlig på 1900- tallet. Dronningen hadde en meget elegant og personlig stil. Dette gjaldt ikke bare klær, men også hennes frisyrer. Bilde til venstre viser Dronning Maud med en såkalt valkefrisyre.

 

 

 

 

   

Tidlig på 1900-tallet ble det brukt plakater frisyrer.

 

 

 

 

 

 

 

 

Bildene nedenfor viser ulike rammer og støtter som ble brukt av kvinner i perioden 1900-1910. Disse rammene var til for å gi kvinnene riktig volum og høyde på frisyrene. I tillegg til eget hår, var det ikke uvanlig at de brukte løshår. Dette førte til at datidens parykkmakere opplevde en stor oppgang i etterspørselen.

Make up:

Reklamens makt er ett stikkord med tanke på 1900-tallet. Nå ble leppestift, maskara, samt øyenskygget lett tilgjengelige produkter for den rette kundegruppen. Det var riktignok ikke alt som var uskadelig, en del av produktene inneholdt for eksempel stoffer som kvikksølv, arsenikk med mer.

Hvordan få permanente krøller i ett hår? Dette var noe den tyske frisøren Ch. Nestle ønsket en løsning på. Hans eksperiment startet i ca. 1904. Senere samme tiår inviterte Ch. Nestle mange av Europas kjente frisører til en demonstrasjon. Han hadde konstruert ett par spiralviklerer, eller såkalte varmere. Dette var på mange måter en milepæl for frisørbransjen, og var permanentens spede begynnelse.

Reklamens makt var ett stikkord med tanke på tidlig 1900-tallet. Nå ble leppestift, maskara, samt øyenskygget lett tilgjengelige produkter for den rette kundegruppen. Det var riktignok ikke alt som var uskadelig, og en del av produktene inneholdt for eksempel stoffer som kvikksølv, arsenikk med mer.

Silhuett
Kvinneidealet skulle ha fyldige Bryster, smal midje og runde hofter. Svåi i ryggen og flat over magen. Timeglass-Silhuett forfra og S-form fra siden. For mennene ble det populært med å være veltrent og atletisk. Silhuetten for mennene var smal som tidligere.
Det store kappløpet for å eie Moten "starter. Jeg motens verden søker en seg tilbake til håndverket i stedet for industrifremstilte klær. Det ble viktig å vise skillet mellom overklassen og middelklassen. Dette var en tid hvor Moten var avbildet i motemagasiner og ble vist frem i butikkvinduer. Mønster til klær var tilgjengelige og symaskinen gjorde det også lettere å kopiere.
Haute couture ble lansert av de mer eksklusive skredderne i Paris, under ledelse av Charles Frederick Worth, i 1885.
En annen strid pågår samtidig. Mellom Kvinnene som følger Moten og de som har sluttet seg til reformkampen. Samtidig som korsettet er i bruk hos motedamene kan man se kvinner i mykt draperte reformdrakter. Disse ble ofte skapt av tidens kunstnere. I Sverige ser man denne Moten i Carl Larssons bilder.

Korsettet var langt og formet i S-fasong (1896) som presset brystet ut (duebryst) og for å få frem svaien i ryggen gikk det langt ned over baken. Det var stramt og ubehagelig. I denne perioden fikk korsettet stropper for å feste strømpene i. Skjørtet var stramt over hoftene, pute på baken, ekstra vidde i nederkant og slep bak. Stykkene i skjørtet er sydd rett mot skrå for at skjørtet naturlig skal Legge seg bakover. Kjolen var todelt, med stram overdel og høy halslinning. Ermene var store skinkeermer. Etter 1896 fikk skjørtene (?) Klokkeform, trange ermer og store brede kräver. Kvinnesakskvinnene (suffragettene) gikk uten korsett og brukte "den estetiske drakten" med stråhatt og paraply. I Paris Danset de cancan med mange underskjørt (Frou-Frou). Antrekkene var pyntet med possement, pynt. Blonder, kniplinger, perler og band.
Rundt 1880 er motedrakten høyhalset Foruten til kveldsbruk, da er utringningen meget dyp og med skinkeerme. (?) Ermene endrer seg Raskt og russetiden. Ca 1896 blir ermene veldig vide og synker til albuen. Senere legger Vidden seg rundt håndleddet. Ca. 1900 kan Vidden igjen ta plass ved skulderen. Gjennom stadige endringer ville man fjerne alle muligheter for etterligning.

I denne perioden kom også mer komfortable klær, som drakten. Den bestod av langt skjørt, jakke og en genser. Drakten var inspirert av herremoten og det ble blusen som stod for det feminine preget med mye rysjer og pynt.

Mot 1910 Moten forandret seg mot en nyempire stil, med høyt liv. (Paul Poiret) "Fiskehalekjolen" ble siste forsøk på å skille overklassen fra de øvrige. Denne var så smal nederst på det var vanskelig å gå i. Ble også kaldt "snubledrakt" Eller tønnebåndskjørt.

Korsettet som var i bruk i denne tiden ble kaldt "sans vetre" (mageløs) eller "gegen das Kind" (mot barn). Korsettet var langt og Understreket S fasongen. Korsettet kunne være rikt dekorert og sydd i farger. I dette korsettet ble det for første gang montert lange strømpebånd. Strømpene var ofte rikt dekorert med broderier og gikk over knærne.

Underskjørtene var raffinerte med rader av volanger i silketaft. Det var en egen kunst å løfte kjolen på riktig måte slik at underskjørtet kom til Syne. Underskjørtene kunne også være i farger som stod i stil til kjolen.

Stoffene var myke med god draperingsevne, som crepe Georgette, crepe du Chine, Voile. Klede og gabardin til drakter.
Tynne stoffer kunne bli lagt sammen med forstoffet, og sømmene sydd som om det var ett stoff. Dermed ble sømmonnene synlige på vrangen, men det gjorde tydeligvis ikke noe. Jeg kjolelivene kunne foret følge kroppens (eller korsettets) form, mens kjolestoffet var drapert løst utenpå for å skape den riktige silhuetten. Det ble sydd spiler i sømmene på kjolelivene, selv om de ble brukt over korsett. Dette gjorde at livet alltid satt glatt og pent.

Mønster. Ornamentikk med blad, blomster og insekter.

Farger. Fargene var "myke" og Organiske, men seint i perioden ble de skarpere, inspirert av "Ballet Russe".

Sko. Skoene hadde snellehæl (pompadourhæl) og remmer over vristen. Til fest kunne de være av silke, og med dekor. Skotuppen var spiss. Støvlene hadde gjerne knapping, eller de var Snort.

Hodeplagg. Hatten var en selvfølgelig del av klesdrakta. De var store, og kaltes gjerne "møllehjul" og ble holdt på plass av hattenåler. Frisyre og hatt stod i forhold til hverandre. Hatten ble pynta med sløyfer, Kunstige blomster og slør. Utstoppede fugler ble gjerne brukt som hattepynt. Både deler av fugler, som fjær og vinger, og hele fugler.

Det var lite endring i herremoten. Men buksene ble kortere. De var ankellange og hadde trykk. Buksene hadde linning og fikk beltestropper slik at de slapp å Bruke bukseseler. Underbuksene var korte. Skjørten var kneppet i ryggen som tidligere, stive snipper med vinger (nedbrettede hjørner). Slipsene hadde fargene rødt, hvitt eller blått. Til fritid: strikkegensere. Til bilkjøring: ledige antrekk. Sjaketten (Jakken) ble brukt sammen med stripete bukse med oppslag. Den mørke dressen får nå sitt gjennomslag. Tross endringer i snitt er dressen i bruk enda. Lys dress ble brukt om sommeren. Frakken var forbeholdt overklassen.

Etikette reglene er Fremdeles strenge. En skal vite sin plass og oppføre seg deretter. Noe som kunne være en krevende kunst. Mannen skulle blant annet alltid hilse på en dame med hatt, hansker, paraplyer og russetiden en Sigar i en hånd. Brune lave sko ble populært rundt 1900 menn fikk ikke benyttes før etter kl.16.00
Litteraturforslag:
Dronning Maud. Et liv - en motehistorie av Anne Kjellberg.
The dictionary of bekostning av R. Turner Wilcox.
Patterns of fashion 2 (ca. 1860-1940) av Janet Arnold.
Utviklingen av Moten av M. Hamilton Hill og PA Bucknell.
Våre klær gjennom tidene, med 685 farvebilder av Henny Harald Hansen.
The Collection of the Kyoto Costume Institute. FASHION. A History from the 18th to the 20th Century.