Silhuett
Kvinneidealet skulle ha fyldige Bryster, smal midje og runde hofter. Svåi i ryggen og flat over magen. Timeglass-Silhuett forfra og S-form fra siden. For mennene ble det populært med å være veltrent og atletisk. Silhuetten for mennene var smal som tidligere.
Det store kappløpet for å eie Moten "starter. Jeg motens verden søker en seg tilbake til håndverket i stedet for industrifremstilte klær. Det ble viktig å vise skillet mellom overklassen og middelklassen. Dette var en tid hvor Moten var avbildet i motemagasiner og ble vist frem i butikkvinduer. Mønster til klær var tilgjengelige og symaskinen gjorde det også lettere å kopiere.
Haute couture ble lansert av de mer eksklusive skredderne i Paris, under ledelse av Charles Frederick Worth, i 1885.
En annen strid pågår samtidig. Mellom Kvinnene som følger Moten og de som har sluttet seg til reformkampen. Samtidig som korsettet er i bruk hos motedamene kan man se kvinner i mykt draperte reformdrakter. Disse ble ofte skapt av tidens kunstnere. I Sverige ser man denne Moten i Carl Larssons bilder.

Korsettet var langt og formet i S-fasong (1896) som presset brystet ut (duebryst) og for å få frem svaien i ryggen gikk det langt ned over baken. Det var stramt og ubehagelig. I denne perioden fikk korsettet stropper for å feste strømpene i. Skjørtet var stramt over hoftene, pute på baken, ekstra vidde i nederkant og slep bak. Stykkene i skjørtet er sydd rett mot skrå for at skjørtet naturlig skal Legge seg bakover. Kjolen var todelt, med stram overdel og høy halslinning. Ermene var store skinkeermer. Etter 1896 fikk skjørtene (?) Klokkeform, trange ermer og store brede kräver. Kvinnesakskvinnene (suffragettene) gikk uten korsett og brukte "den estetiske drakten" med stråhatt og paraply. I Paris Danset de cancan med mange underskjørt (Frou-Frou). Antrekkene var pyntet med possement, pynt. Blonder, kniplinger, perler og band.
Rundt 1880 er motedrakten høyhalset Foruten til kveldsbruk, da er utringningen meget dyp og med skinkeerme. (?) Ermene endrer seg Raskt og russetiden. Ca 1896 blir ermene veldig vide og synker til albuen. Senere legger Vidden seg rundt håndleddet. Ca. 1900 kan Vidden igjen ta plass ved skulderen. Gjennom stadige endringer ville man fjerne alle muligheter for etterligning.

I denne perioden kom også mer komfortable klær, som drakten. Den bestod av langt skjørt, jakke og en genser. Drakten var inspirert av herremoten og det ble blusen som stod for det feminine preget med mye rysjer og pynt.

Mot 1910 Moten forandret seg mot en nyempire stil, med høyt liv. (Paul Poiret) "Fiskehalekjolen" ble siste forsøk på å skille overklassen fra de øvrige. Denne var så smal nederst på det var vanskelig å gå i. Ble også kaldt "snubledrakt" Eller tønnebåndskjørt.

Korsettet som var i bruk i denne tiden ble kaldt "sans vetre" (mageløs) eller "gegen das Kind" (mot barn). Korsettet var langt og Understreket S fasongen. Korsettet kunne være rikt dekorert og sydd i farger. I dette korsettet ble det for første gang montert lange strømpebånd. Strømpene var ofte rikt dekorert med broderier og gikk over knærne.

Underskjørtene var raffinerte med rader av volanger i silketaft. Det var en egen kunst å løfte kjolen på riktig måte slik at underskjørtet kom til Syne. Underskjørtene kunne også være i farger som stod i stil til kjolen.

Stoffene var myke med god draperingsevne, som crepe Georgette, crepe du Chine, Voile. Klede og gabardin til drakter.
Tynne stoffer kunne bli lagt sammen med forstoffet, og sømmene sydd som om det var ett stoff. Dermed ble sømmonnene synlige på vrangen, men det gjorde tydeligvis ikke noe. Jeg kjolelivene kunne foret følge kroppens (eller korsettets) form, mens kjolestoffet var drapert løst utenpå for å skape den riktige silhuetten. Det ble sydd spiler i sømmene på kjolelivene, selv om de ble brukt over korsett. Dette gjorde at livet alltid satt glatt og pent.

Mønster. Ornamentikk med blad, blomster og insekter.

Farger. Fargene var "myke" og Organiske, men seint i perioden ble de skarpere, inspirert av "Ballet Russe".

Sko. Skoene hadde snellehæl (pompadourhæl) og remmer over vristen. Til fest kunne de være av silke, og med dekor. Skotuppen var spiss. Støvlene hadde gjerne knapping, eller de var Snort.

Hodeplagg. Hatten var en selvfølgelig del av klesdrakta. De var store, og kaltes gjerne "møllehjul" og ble holdt på plass av hattenåler. Frisyre og hatt stod i forhold til hverandre. Hatten ble pynta med sløyfer, Kunstige blomster og slør. Utstoppede fugler ble gjerne brukt som hattepynt. Både deler av fugler, som fjær og vinger, og hele fugler.

Det var lite endring i herremoten. Men buksene ble kortere. De var ankellange og hadde trykk. Buksene hadde linning og fikk beltestropper slik at de slapp å Bruke bukseseler. Underbuksene var korte. Skjørten var kneppet i ryggen som tidligere, stive snipper med vinger (nedbrettede hjørner). Slipsene hadde fargene rødt, hvitt eller blått. Til fritid: strikkegensere. Til bilkjøring: ledige antrekk. Sjaketten (Jakken) ble brukt sammen med stripete bukse med oppslag. Den mørke dressen får nå sitt gjennomslag. Tross endringer i snitt er dressen i bruk enda. Lys dress ble brukt om sommeren. Frakken var forbeholdt overklassen.

Etikette reglene er Fremdeles strenge. En skal vite sin plass og oppføre seg deretter. Noe som kunne være en krevende kunst. Mannen skulle blant annet alltid hilse på en dame med hatt, hansker, paraplyer og russetiden en Sigar i en hånd. Brune lave sko ble populært rundt 1900 menn fikk ikke benyttes før etter kl.16.00
Litteraturforslag:
Dronning Maud. Et liv - en motehistorie av Anne Kjellberg.
The dictionary of bekostning av R. Turner Wilcox.
Patterns of fashion 2 (ca. 1860-1940) av Janet Arnold.
Utviklingen av Moten av M. Hamilton Hill og PA Bucknell.
Våre klær gjennom tidene, med 685 farvebilder av Henny Harald Hansen.
The Collection of the Kyoto Costume Institute. FASHION. A History from the 18th to the 20th Century.