20-årene.

Etter første verdenskrig (1914-1918) forandret verdensbildet seg radikalt. Under krigen måtte kvinnene ta sin del av jobben. Det endret deres stilling i samfunnet, og banet vei for radikale forandringer, også i klesdrakten. For første gang ble det mote med korte skjørt, etterhvert helt opp til knærne. Skjørtelengden fulgte etter sigende konjunkturene, jo bedre det gikk med økonomien, jo kortere skjørt. Selv brudekjolene var korte, men til de virkelig store bryllupene hadde bruden langt slep, festet på skuldrene, Kronprinsesse Märthas brudekjole (1929) er et flott eksempel.

Figuren skulle være slank og gutteaktig. Noen få kvinner kledde seg i bukser, og det ble vanlig med bukser for kvinner til sportsbruk og på stranda.

Kjolene var helt enkle i fasongen, gjerne helt uten snitt og like foran og bak. Midjen hadde liten betydning. og livlinjen var forskjøvet ned til hoftene. Skjørtekanten var desto viktigere, og den kunne være asymmetrisk eller henge ned i spisser.

Det var de langsgående linjene som ble vektlagt, og motetegningene fra denne tiden er ekstremt langstrakte. Kragene gikk gjerne helt ned til livet, hvor kåper og jakker kunne bli lukket med bare en knapp. Pels var et selvfølgelig tilbehør, og det var også hatt og hansker.

Det var ingen egen tenåringsmote, selv om tenåringsjenter ble kalt "backfischer". Ungdommer ble regnet som voksne etter konfirmasjonen, i hvert fall i klesveien.

Kinofilmene ble stadig bedre, og filmstjernene ble idoler. Valentino, Mary Pickford og Greta Garbo var store stjerner. Her hjemme hadde vi blant andre Alfred Maurstad og Lillebil Ibsen.

Herremote. Her kommer det mer!


30-årene.

Tiåret var preget av depresjon, arbeidsløshet og uro. Det var sterke politiske motsetninger, som f. eks. i 1931, da regjeringa satte inn soldateer mot streikende arbeidere i det som ble kalt "Menstadslaget" i skien. Nasjonalsosialismen var sterk i Tyskland, og Hitler kom til makten i 1933. Det var svært vanskelige forhold for mange, og det kunne være nesten umulig å få arbeid. noen tilbød seg å arbeide uten lønn, bare for å få muligheten til å komme inn på en arbeidsplass, men ble likevel avvist, til tross for at de hadde utdannelse.

Kvinner hadde adgang til å ta utdannelse og arbeid, men det var underforstått at de ble husmødre når de giftet seg, og i hvert fall når de fikk barn. Mange steder nektet man fortsatt å ansette gifte kvinner, fordi de ikke trengte arbeidet for å forsørge seg. Det ble sett på som at de tok arbeidet fra andre som trengte det for å forsørge sin familie. Husmoryrket ble framheva som nyttig og nødvendig for samfunnet.

Familier holdt sammen, og ugifte voksne bodde gjerne sammen med foreldre og søsken. I byene bodde de fleste trangt, og det var bare hos de bedrestilte at barna kunne ha eget rom.

Funksjonalisme:

"Funkisen" slo gjennom omkring 1930, og karakteriserer 30-tallets design. Det skulle være rene linjer og minimal dekor. Dette viste seg i arkitektur, møbler og servise.

Klærne:

Moten forandret seg til mer figurnære fasonger. Kroppen skulle helst være "åleslank", men likevel med mer former enn på 20-tallet. Skråklipte stoffer fulgte kroppens linjer. Motetegningene er fortsatt forlenget, men mer naturlige enn tidligere.

Paris var det ubestridte motesentrum, og ukebladene hadde referater og bilder fra motevisningene. Kjente moteskapere var blant andre Jean Patou, Molyneux, Madeleine Vionnet, Elsa Schiaparelli, Jeanne Lanvin, Lucien Lelong, Maggy Rouff. Samtidig hadde Hollywood sterk innflytelse gjennom kinofilmene, og nå kom også lydfilmen. Filmstjerner (som er helt ukjente idag) ble avbildet i ukebladene, med fantastiske, inspirerende antrekk.

Klærne var enkle, men elegante, gjerne med flotte detaljer. "Kasakken" var veldig populær gjennom hele tiåret, vi ville vel kalle det tunika. "Complet" var kåpe og kjole som passet sammen, det var også vanlig.

Det var vanlig å gruppere klærne som formiddagskjoler, ettermiddagskjoler, aftenkjoler og sportstøy. Det var viktig å være "pen i tøyet", og oppfylle samfunnets forventninger om hvordan man skulle kle seg.

Nordisk Mønstertidende, bladet som nå heter KK (Kvinner og klær), ble utgitt gjennom hele denne perioden. Bladet hadde mønsterark som tillegg i bladet, og solgte mønstre på postordre. Disse bladene er veldig interessante som kilde til forståelse av trendene på 20- og 30-tallet. Dessuten er de fulle av flotte tegninger som er helt aktuelle i dagens motebilde, og dermed verdifull inspirasjon!

Idoler:

Greta Garbo, Fred Astaire og Ginger Rodgers, Shirley Temple, Marlene Dietrich, Gail Patrick, Jean Harlow, Wenche Foss.

Filmer og tv-serier:

The Great Gatsby
House of Eliot
Matador
Poirot (med David Suchet)
Atonement
Singing in the Rain.

Litteratur:

Nancy Bradfield: Historical Costumes of England. Eric Dobby Publishing.